Nordmarkas tøffeste turutfordring


Marka24 i Nordmarka utenfor Oslo omtales som Norges tøffeste turopplevelse. Det er ikke uten grunn. Sjelden har vi sett så mange såre føtter og utslitte deltakere som etter 24 timer til skogs i Nordmarka!

Marka24 går ut på at deltakerne skal finne flest mulig poster, og samle flest mulig poeng, i Nordmarka i løpet av 24 timer. Hensikten er å utfordre egne grenser, og kjenne på hvor mye kroppen tåler over tid. Postene er spredt over et enormt område, fra Sundvollen i vest til Varingskollen i øst, og med start og mål ved Sognsvann. Marka24 er en knallhard tur, uavhengig av hvilken klasse du stiller i. De aller fleste konkurrerer med seg selv, og de siste par årene har ingen klart å plukke alle 24 postene.

Planlegging av stivalg
Planlegging av stivalg

Planleggingsmøtet i forkant var nødvendig for å bestemme rutevalg, avklare forventninger og finne ut hva som ville være gjennomførbart for oss på 24 timer. Vi ville prioritere å finne de 7 Hvitserk-postene som et minimum, for å være med i konkurransen om en tur til Nepal. Samtidig var vi opptatt av å få en fin turopplevelse, ettersom dette var første gang vi deltok i Marka24. Dermed planla vi en rute på i overkant av 6 mil, med en beregnet snitthastighet på snaue 4 km/t. Det ville gi oss omtrent 6 timers søvn i hengekøya i løpet av natten.

Påfyll med vann og sjokoladeboller
Påfyll med vann og sjokoladeboller

Allerede i startområdet var det tydelig hvem som planla å løpe etter poster hele natten, og hvem som planla å få noen timers søvn. Noen deltakere løp kun med ekstra joggesko i hendene, mens andre hadde store ryggsekker med soveposer og liggeunderlag på ryggen. Dette er en av de store fordelene med Marka 24. Konseptet appellerer til både idrettsutøvere, orienteringsløpere, friluftsfolk og turgåere. Uansett ambisjonsnivå er alle velkomne.

På vei oppover mot Kikuttoppen
På vei oppover mot Kikuttoppen

Det var stort sett uproblematisk å finne postene, og orienteringen gikk over all forventning. Vi hadde på forhånd planlagt nøye til hvilket tidspunkt vi skulle være på de ulike postene, og det ble full jubel i laget hver gang vi lå foran tidsskjemaet. I løpet av 1/2 døgn hadde vi gått fra Sognsvann til Tømtehyttene, videre nordover til Gørjahytta, vestover til Kikuthytta, opp på Kikuttoppen, og vestover til nordsiden av Langlivannet og tilbake. Deretter hang vi opp hengekøyene i trærne i veikrysset ved Vestre og Østre Fyllingen.

Er det bare vi som skal sove i natt eller?
Er det bare vi som skal sove i natt eller?

Adrenalinet i kroppen var fremdeles på høygir da vi la oss godt over midnatt, og fra hengekøya kunne vi høre lyden av forbipasserende deltakere som lette etter poster og pratet om rutevalg. Det var vanskelig å sove. Burde vi stå opp og lete videre i mørket? Vi var usikre på ambisjonsnivået til de andre deltakerne, og tankene gikk hele tiden tilbake til postene og rutevalg. Vi pratet om den flotte utsikten fra Kikuttoppen og solnedgangen og sauene vi så ved Langlia. Da det kom et kraftig regnskyll bestemte vi oss for å få oss litt søvn. Utover natten surret flere titalls knott rundt hodene våre.

Tær og føtter plastres
Tær og føtter plastres

Neste morgen kastet vi i oss en porsjon havregrøt før vi satte opp tempoet i sydlig retning mot Kobberhaughytta. Gårsdagens etappe gjorde at det føltes som å gå på glødende kull da vi satte i gang, som skyldtes store vannblemmer under føttene. Vi haltet oss bortover, og registrerte at de fleste andre deltakerne også vagget fra den ene siden til den andre når de gikk. På Kobberhaughytta stilte DNT-folk med varm suppe og nytraktet kaffe fra bålet. For en hyggelig overraskelse! Deretter bar det i retning Skjennungstua mens verkingen i knær og ankler avtok etterhvert som vi fikk opp varmen i kroppen. Vi byttet sekker innad i laget avhengig av hvem som hadde mest overskudd.

Ikke alltid på blå sti
Ikke alltid på blå sti

Marka 24 er hele veien en kamp om tiden. Øynene leter kontinuerlig etter stier på kartet og poster i terrenget. Dermed får naturen omkring oss noe mindre oppmerksomhet. Samtidig er det jo nettopp dette som er en del av konseptet, og en del av utfordringen.

I målområdet kastet vi oss ned på gresset sammen med de andre deltakerne. Med slitne føtter, ankler og knær, og med store smil og mestringsfølelse til tusen, var vi veldig fornøyde med årets Marka24.

Vil du prøve marka 24 neste år? Eller har du erfaringer fra egen deltakelse? Vi vil gjerne høre dine innspill i kommentarfeltet under!


Tips til deltakelse i Marka 24 (turklassen)

  1. Planlegg ruta på forhånd, etappene tar ofte lenger tid enn man tror – legg inn ekstra tid underveis – slik slipper dere å miste motivasjonen av å ligge etter skjema til enhver tid.
  2. Avklar forventninger og ambisjonsnivå med resten av laget før start slik at dere unngår misforståelser og veivalg når alle er slitne. Det er også viktig å avtale om dere skal sove – og hvor lenge.
  3. Ta med mye sportsteip og gnagsårplaster. Gnagsårsokker kan varmt anbefales! Vi skiftet mellom to par sko, men fikk likevel et titalls vannblemmer under hver fot.
  4. Pakk lettest mulig. Husk at du skal bære med deg alt i et helt døgn. Prioriter det viktigste (mat, førstehjelpsskrin, varmt tøy og gode sko).
  5. Fyll vann i bekker og tjern underveis.
  6. Ta med tørre klær, det er supert å ha noe å skifte til i pauser eller når dere skal sove.
  7. Ta med varme klær, sommernatten kan også være kjølig, spesielt når kroppen er sliten.
  8. Jobb som et team og hjelp hverandre. Tilby deg å bære mer av gruppas utstyr hvis du har overskudd. Plutselig er det dine egne knær som trenger avlastning.
    Ospelauvet speiler seg i Skjennungvannet
    Ospelauvet speiler seg i Skjennungvannet

2 thoughts on “Nordmarkas tøffeste turutfordring

    • Hehe, vi var rimelig slitne da vi kom i mål, selv om vi hadde plukket relativt få poster sammenlignet med mange av de andre:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *