Nær innfallsportene på Oslosiden av Østmarka kan det være mye turfolk en finværsdag. Det var på tide å reise østover – til den delen av Østmarka som har færre merkede stier og som også er mindre besøkt. Vi ble ikke skuffet.
Kalenderen viser slutten av mai og sommeren er på full vei. Det er meldt nydelig vær, og hva er vel bedre enn å nyte det fine og sommerlige været i naturen? Vi gleder oss til å overnatte ute igjen. Og denne gangen skal vi til området i Østmarka med færrest blåmerkede stier – til området helt i øst.
Vi starter turen ved Myrdammen badeplass, tar sekkene på ryggen og rusler i rolig tempo oppover bakkene. Forsommerkvelden er så stille og så vakker, og etter få meter er det ingenting annet enn naturen og oss – akkurat som vi hadde håpet på.
Det er ingen tvil om at skogen har våknet til liv. Vi kjenner varmen fra tørr skogbunn under furukjempene. Vi hører sangen fra skogsduene, trosten og småfuglene. Vi kjenner den deilige lukten av liljekonvall i det vi passerer ei li hvor blomstene har vokst opp gjennom mose og gammelt løv. Vi ser solstrålene skinne ned gjennom gammeltrærne og så vidt treffe blåbærbuskene på skogbunnen.
«Vi kjenner varmen fra tørr skogbunn under furukjempene»
Så godt det er å være ute igjen. Turen opp fra Myrdammen er variert og går gjennom flott terreng. Vi krysser ei myr med furukjemper. Vi passerer store flater med mose og lyng. Stien tar oss gjennom karakteristisk landskap med gammelskog og smale passasjer. Vi følger stiene innover mot Østmarkas dype skoger. Vi passerer grensen til Østmarka naturreservat. Skogen er utrolig vakker denne dagen. Det er så vidt vi finner stien mellom teppet av blåbær- og røsslyng.
På vei tilbake får vi glimt av utsikt østover mot Øyeren. Vi er spente på utsikten fra toppen av kveldens mål; Tjuvstuåsen, en av de høyeste toppene i Østmarka.
Se også: Øvresaga – en perle i hjertet av Østmarka
Utsikten skuffer ikke. I det vi kommer opp, er solen på vei ned og skogen og landskapet rundt oss har fått en varm rødfarge av de siste solstrålene. Vi ser utover Øyeren og store deler av Romerike. Vi ser lysene fra Fetsund nordøstover. Tenk at vi er så nærme og at det allikevel føles så fjernt.
Natten skal tilbringes i hengekøye. En ny favoritt i familien. Hengekøya kan enkelt festes mellom to trær uavhengig av underlaget, og vi benytter oss av denne muligheten på toppen av Tjuvstuåsen. Like nedenfor toppen finner vi fine trær som egner seg godt for hengekøyene. Trærne står akkurat på kanten der terrenget heller en del nedover, og akkurat på kanten av komfortsonen. Etter noen prøvende gyng frem og tilbake, kjennes det allikevel mer enn bra ut. Vi tar frem kveldsmaten, lager oss en tekopp og nyter utsikten før vi legger oss godt til rette for natten.
Les også: 10 tips til overnatting i hengekøye
Fullmånen lyser opp i natten, skogen er stille, men vinden rister i tretoppene og vi ligger i hengekøyene og kjenner på at vinden gynger oss frem og tilbake. Vinden blir aldri så ille at det er annet en fint å kjenne at vi henger på en topp i Østmarka og får oppleve hvor fin skogen er akkurat denne natten.
Informasjon om turen til Tjuvstuåsen
- Et fint utgangspunkt for turen til Tjuvstuåsen er Myrdammen badeplass som ligger et kvarters kjøretur sydover fra Lillestrøm.
- Reiser du kollektivt, går bussen til Nordby skole i Rælingen. Myrdammen er en kort rusletur fra busstoppet. Du kan også kjøre til parkeringsplassen ved Myrdamen badeplass.
- Turen fra Myrdammen til Tjuvstuåsen er omtrent 2 kilometer, rundt 150 høydemetre og tar en drøy halvtimes tid. Det er enkelt å finne frem fra parkeringen ved Myrdammen badeplass og det er godt merket hele veien opp.
- Tjuvstuåsen har en spennende historie og steinrøysa på toppen var opprinnelig en gravrøys fra bronsealderen.
- Myrdammen badeplass er i seg selv verdt et besøk og er en ypperlig badeplass med fine plener, en liten strand og gode fasiliteter for bevegelseshemmede.
- Dersom du velger å fortsette videre innover, forbi Tjuvstuåsen, vil du ikke angre. Det går fine stier innover i naturreservatet, selv om de enkelte steder kan være lette å miste. Terrenget er klassisk for Østmarka med åsrygger og gammelskog. Husk kart og kompass.