Adventskvelden har gjort skogen mørk og mystisk. Et tåkeslør lyses opp av hodelyktene når vi tråkker oss innover i nærmarka fredag kveld.
Snøværet vi hadde på Østlandet for en tid tilbake er borte for lengst. Tilbake ligger skogbunnen våt og brun, og røttene på stien ligger som såpeglatte åler.
Vil du lese våre tips til uteovernatting for nybegynnere? Ta en titt her da vel!
Vi løfter blikket og titter innover i den mørklagte adventsskogen, og et øyeblikket etter er det like før vi slår kollbøtte med sekken på ryggen i det vi tråkker på en av de våte røttene. Her gjelder det å følge med på hvor fjellstøvlene trår. Langs ei myr i skogen finner vi en vakker liten plass, akkurat stor nok til å huse teltet. Det drypper vanndråper fra himmelen når vi setter opp teltet for natten.
«Barduntrådene har hatt juletrefest i teltposen»
Når vi slår opp teltet oppdager vi at barduntrådene har hatt juletrefest i teltposen. Typisk at vi glemte å stramme de helt inn etter overnattingsturen forrige helg. Vi får orden på knutemor, og smetter etter kort tid inn i teltet. Liggeunderlagene og soveposene rulles ut mens vi hører lyden av tusenvis av regndråper mot teltduken. Vi ligger i teltet og lytter til stillheten. Vi undrer oss om flere enn oss overnatter i adventsskogen denne regntunge fredagskvelden.
Morgenen etter er det fullstendig stille i skogen. Utenfor teltet er luften mild, men det er fremdeles tydelige tegn etter nattefrosten. Vannpyttene i myra har et tynt islag. Teltduken likeså. Tåken ligger tett over myra i skogen. Stillheten er total og det virker som naturen ikke riktig har skjønt at det er blitt morgen.
Vi pakker sammen teltet og vandrer i rolig tempo tilbake gjennom skogen. I et øyeblikk av uoppmerksomhet, tråkker én av oss ned i et godt skjult myrhull og ramler rett ned i myras våte seng. Vannet trenger gjennom buksa og sokkene. Den velkjente følelsen av surkling i skoene kommer umiddelbart. Godt vi er på nærmarkstur og det er kort vei hjem til varme tøfler og tørre klær.
Har du overnattet ute i desember?