På do i naturen – hva gjør man egentlig? Her er 10 tips!

Hva gjør man med dopapiret? Og bør man egentlig bruke dopapir? Her er 10 tips som kan gi deg en fin do-opplevelse, og samtidig sikre at naturen forblir like fin for nestemann på stien.

1

Gå et godt stykke bort fra stien

Velg en plass der ingen vil trå. Det betyr i praksis å gå et godt stykke bort fra stien, teltplassen, utsiktspunktet og andre steder folk ferdes. Dette er lurt for din egen del, så du ikke blir forstyrret, men også for alle andre som skal ferdes i samme område etter deg.

– 2 –

Gå bort fra elver og vann

Gå 100-150 meter bort fra elver og vann, der turfolk fyller vannflasken sin, fisker og bader. Ta en titt på kartet for å sjekke hvor nærmeste vannkilde er, og gå i motsatt retning av den. Dette siste punktet er viktig for å hindre forurensning av bekker eller vann.

Naturen bruker 2-4 uker enkelte ganger flere måneder på å bryte ned papir, mens du bruker noen få timer på å bære det med deg hjem!

– 3 –

Bruk dopapir så sjelden du kan

Visste du at jenter legger igjen mer dopapir i naturen enn gutter? Her må vi jenter være gode forbilder for hverandre! Gjør derfor én av følgende: 1) skal du bare tisse, og du er på korte turer, ha på ulltruse, rist deg, og dropp toalettpapir. Eventuelt bruk et tynt truseinnlegg som tar unna noen av dråpene. 2) Hvis du absolutt vil bruke toalettpapir, putter du det i en hundepose eller ziplock-pose, som du tar med hjem igjen. Urin er sterilt, så det er ikke bakterielt farlig å ta med dopapir i en pose. Det blir ikke veldig annerledes enn å bære med seg trusa.

En ziplock-pose (lynlåspose) med antibac og dopapir er kjekt å ha på tur. Men, til dere jenter: bruk dopapir så sjelden du kan. Hvis du velger å bruke dopapir, ta det ALLTID med hjem igjen.

Du har kanskje hørt at dopapir kan gjemmes under en stein eller graves ned? Vel, det gjelder på langturer, og ikke i nærnaturen.

– 4 –

Ta alltid med dopapiret hjem!

Du har kanskje hørt at dopapir kan gjemmes under en stein eller graves ned? Vel, det gjelder på langturer, og ikke i nærnaturen. Toalettpapir er frustrerende å få øye på i naturen. Faktisk bruker naturen 2-4 uker, enkelte ganger flere måneder, på å bryte ned papiret. Du bruker bare et par timer på å bære papiret med deg hjem.

Gjør det til en vane at du alltid tar med en tom pose til dopapir på alle turer. Da er det enklere å få det med seg hjem. Et tips er å putte en hundepose i en ziplockpose. I hundeposen putter du det brukte dopapiret, og så putter du hundeposen i ziplockposen. Så slipper du å “se” det brukte dopapiret.

Les også: Vinterovernatting i hengekøye – klart du kan!

Gjør det til en vane at du alltid tar med en tom pose til dopapir på alle turer. Da er det enklere å få det med seg hjem.

– 5 –

Kan det brennes eller graves ned?

På lengre turer langt fra folk finnes flere alternativer – som å grave ned dopapiret eller sette fyr på det. I så fall må man passe på at det blir ordentlig brent opp, eller ordentlig gravd ned. Bruk så lite som mulig. Hvis du velger å brenne dopapiret, kan det være smart å ha en lighter i ziplock-posen sammen med antibac og dorullen. Husk også det generelle bålforbudet, som gjelder fra 15. april til 15. september over hele landet.

Norsk Friluftsliv har gått langt i å råde turfolk til å ta med dopapiret hjem i en søppelpose, eventuelt brenne det – altså ikke grave det ned. Ulempen med å grave ned dopapir er at dyr kan bli nysgjerrige og grave det frem, eller kraftig nedbør kan synliggjøre det. I tillegg blir det altfor mye dopapir i naturen om alle skal velge denne løsningen. Norges Speiderforening, Lars Monsen og diverse andre frilufteksperter råder folk til å bruke mose, gress eller blader, men vi forstår hvis du ikke vil det. Men husk å forlate stedet like fint som da du fant det!

Og dere: våtservietter skal ALDRI bli igjen i naturen, uten unntak. De er ofte laget av plastbaserte tekstiler som har veldig lang nedbrytningstid. Putt i en zip-lock pose, og ta med hjem. Eller aller helst: dropp våtserviettene.

Visste du at jenter legger igjen mer dopapir i naturen enn gutter? Her må vi jenter være gode forbilder for hverandre!

– 6 –

Grav et hull og dekk til godt

Må du mer? Det enkleste er da å grave et hull i bakken, gjøre det du må i det, og grave igjen. Dette er kanskje den beste metoden for å praktisere sporløs ferdsel. Å grave hull kan gjøres med en stein, en stav eller en medbrakt minispade. Grav et hull som er om lag 15-20 cm dypt, og fyll igjen med den oppgravde jorden, steiner, mose, kvister eller det du har tilgjengelig. Ikke forlat stedet, før du er skråsikker på at hunder eller andre dyr ikke vil grave det frem, og kraftig regnvær ikke vil synliggjøre det. Nedbrytningen går også raskere hvis du gjør det ordentlig.

Sjekk leirplassen nøye før du forlater den, slik at ingenting er gjenglemt.

– 7 –

Det lille ekstra? Tissetut, dospade, vaskevannsfat og annet gøy

For de som vil ha litt luksus på tur, finnes det mye ulikt utstyr som kan gjøre do-opplevelsen litt enklere. Tissetut for jenter, gjør at du kan tisse stående som gutta. Denne er ekstremt praktisk om vinteren når det er kaldt, men også ellers i året. En dospade er ofte lett i vekt, sammenleggbar og gjør det betydelig mye enklere å grave dohull enn hvis du bruker steiner eller pinner. Du kan også bruke en lite hagespade eller det du måtte ha i boden. Vanntett dopapirholder er praktisk hvis det regner, og hvis dere skal være flere dager på samme plass og har bygd latrine. Hvis dere er mange på tur sammen kan det være praktisk å bære med seg et sammenleggbart vaskevannsfat, og en såpe som er bio-nedbrytbar. Dere som er mye på tur kan gjerne investere i et par bukser med “drop seat”-funksjon, eller med ventilasjonsglidelåser i sidene på buksa, sånn at dere slipper å ta av hele buksa, men bare kan “åpne den bak”. Vi synes de er geniale, men husk å ha kontroll på bukseselene. Vinterstid er det for øvrig smart å beholde skiene på når du går på do.

Les også: Heldigvis kan du boltre deg i digg natur!

– 8 –

Bygg en latrine

Er dere flere på tur sammen? Eller planlegger du å sitte lenge? Da kan det være praktisk å bygge en latrine. Plasser rumpa over en fallen stamme og sikt ned mot en felles dyp grop i bakken. Denne varianten blir ofte brukt av speidere. Fyll med litt jord eller torv etter hvert besøk. Det er også mulig å rydde litt i en steinur eller tilrettelegge på andre måter for en felles do i naturen. Enhver latrine må etableres borte fra vannkilder. Husk alltid å fjerne alle spor av menneskelig aktivitet før du forlater leirplassen.

Denne latrinen passerte vi i Østmarka. Ja, det er en fin latrine, men her har turfolket gjort flere feil: Den er for nærme stien, den er for nærme vannet, og den er ikke gjort “sporløs”. Alt skal ryddes før du forlater leirplassen.

– 9 –

Gå over leirplassen en ekstra gang før du forlater den

Minner også om at Friluftslovens § 2 sier at all ferdsel i naturen skal skje “hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet”. Naturen skal etterlates slik du fant den – eller finere.

– 10 –

Gå når du må!

Do med utsikt kan være utrolig fint. Ikke gru deg eller vent for lenge. Gå når du må. Så blir du ferdig med det, og sover mye bedre etterpå.

Hva er dine beste tips for en god do-opplevelse i naturen? Legg gjerne igjen en kommentar! Kanskje flere kan ha nytte av dine innspill.

HURRA for dere, som ALLTID tar med dopapiret hjem fra tur!

Denne store, flate steinen lå rett ved vannkanten og tett på turstien i Femundsmarka. Egnet for lunsjpause og tilbereding av mat, tenkte vi. Men noen hadde brukt den før oss, til noe helt annet. Ville du gått på do i sprekken av steinen?