Etter hvert som stadig flere ferdes i naturen, blir det enda viktigere å ta hensyn til andre turgåere.
Lørdag ettermiddag tilbringer vi ved nordenden av Øyungen i Oslomarka. Vi har brukt lang tid på å finne en avsidesliggende og rolig leirplass ved vannet. Det er nydelig vær, vindstille, og vi skal teste fluefiskestangen for første gang denne sesongen. Vi nyter stillheten i skogen mens vi ser fisken vake, og solen speile seg i vannet. Hengekøya har vi festet til trærne og vi gleder oss til å tilbringe natten i skogen.
(Dette innlegget ble først publisert i Fjell og Vidde, utgave nr. 4, 2016.)
Gleden skal bli kortvarig. Ved naboodden begynner flere turgåere å spille høylytt musikk og ha fest i skogen. Vi hører ikke lenger vinden i bjørka, bølgeskvulpene når vannet treffer berget, eller fisken som vaker etter døgnfluene. Vi er glade for at stadig flere finner veien ut i naturen, men merker hvordan vår egen naturopplevelse forstyrres av at andre ikke tar hensyn. Når klokken er 20:00 har vi fått nok. Vi pakker sammen hengekøyene og tursekkene og drar fra leirplassen.
Mange turgåere oppholder seg kun i nærmarka. De må også få anledning til å oppleve stillhet og ro i naturen.
Les også: Er du opptatt av allemannsretten?
Vi har ulike grunner for å ferdes i naturen. Noen bruker naturen som en arena for treningsøkter, andre som en samlingsplass for venner og familie. I følge IPSOS (MMI 2015) oppgir nærmere 80 prosent at de trekkes mot naturen for å finne stillhet og ro, og for å komme bort fra støy og forurensning. Noen er mer tilbøyelige til å godta støy enn andre. Personlig godtar vi mer støy ved bynære vann, som Sognsvann, Øyungen eller Fagervann i Oslomarka, enn i mer perifere naturområder, som Femundsmarka eller Jotunheimen. Jo lenger inn i villmarka man går, jo større er forventningene om stillhet og øde villmark. Samtidig er det mange turgåere som aldri kommer seg lengre unna enn nærmarka. De må også få anledning til å oppleve stillhet og ro i naturen.
Etter hvert som stadig flere ferdes i naturen blir det enda viktigere å ta hensyn til andre turgåere.
Les også: Skal villheten temmes?
Med musikk på mobilen og batteridrevne høyttalere har man nye muligheter for å ta med musikken ut. I tillegg kan motoriserte kjøretøy, som fritidsbåter, vann- og snøscootere, skape forstyrrelser for de som bader, padler eller går på ski (Meld. St. 18 Friluftsliv). Etter hvert som stadig flere ferdes i naturen, og man kommer tettere på hverandre, blir det enda viktigere å ta hensyn til andre turgåere.
Les også: Overnatting på DNT-hytte med småbarn? Her er våre tips!
Ingen av oss hadde lyst til å be vennegjengen om å dempe støynivået. Det var jo tydelig at de hygget seg. Samtidig forstyrret det vår naturopplevelse så mye at vi valgte å forlate leirplassen selv om vi kom dit først. På veien tilbake gikk vi innom deres leirplass og ba dem høflig om å dempe musikken. Da vi gikk tilbake mot bilen så vi en mann som satt alene ved hengekøya si og leste bok. Det så så fredfullt og koselig ut. Akkurat da var vi glade for å ha sagt fra, sånn at han forhåpentligvis kunne nyte naturopplevelsen resten av kvelden.
Tilbake i bilen dro vi frem kartet over Oslomarka for å vurdere alternative muligheter for overnatting. Valget falt på det langstrakte Lusevasan i Lillomarka, der vi fant den stillheten vi lengtet etter.
Tips for å ta hensyn til andre turgåere:
- Vær oppmerksom på hvem som befinner seg i området, og opptre deretter.
- Husk at stemmen bærer veldig godt, og mye bedre enn i byen.
- Jo villere omgivelser, jo større hensyn bør du vise. Husk at turfolk har gått langt for å sette pris på stillheten og naturen.
- Jo senere på kvelden og tidligere på morgenen, jo større hensyn bør du vise.
- Husk at medbragte høytalere og musikkspilling overdøver lydene i naturen og kan forringe naturopplevelsen for mange.
- Det er aldri gøy å be folk om å dempe seg. Møt dem med et smil og lytt til oppfordringene
Hvordan kan vi ta mer hensyn til hverandre og dele naturen? Vi vil gjerne høre dine tips og erfaringer i kommentarfeltet.
Så bra at dere tar opp dette ! Og det er skrevet på en fin måte.
Tusen takk, Helga!