Kunsten å lage et bra bål

Hemmeligheten bak et bra bål er å bruke tørr brensel og bygge bålet steg for steg. For noen går det prestisje i å tenne bålet med én fyrstikk. For de fleste er det viktigste å holde liv i bålet utover kvelden.

Vi har  blitt med TV2 Hjelper deg og testet om USB-lightere egner seg til tenning av bål. Lurer du på hvordan det gikk?  Se klippet på TV2 her.

– 1 –

Hvorfor tenne bål?

Bålet gir etterlengtet varme, lyser opp en mørk skog, tørker våte klær og sko, holder dyr og insekter på avstand, og brukes til å tilberede maten. Å tenne bål er derfor en viktig del av friluftslivet. Bålet fungerer ofte som en samlingsplass på tur, og er belønningen etter en lang dag i naturen.

Snart er bålkaffen klar

– 2 –

Plassering av bålet

Tenk på hvor du vil ha bålet. Ta spesielt hensyn til vindretning, regn- og snøforhold. Ikke tenn bål direkte på fjell eller berg, da det kan slå sprekker. Gjør heller opp ild på jord. Om vinteren fjerner du snølaget ned til bakken, ellers vil bålet grave seg nedover etter hvert som snøen smelter og da vil også bålet kunne rase sammen. I populære turområder anbefales det å bruke etablerte bålplasser. Da blir det mindre slitasje på naturen.

Har du lyst å bli med oss over Finnmarksvidda i februar? Les mer her!

Bruk etablerte bålplasser dersom det finnes i området

– 3 –

Samle tørt brensel

Samle tre typer tørt brensel. Knusk utgjør kjernen i bålet, tar lett fyr og er perfekt for å få igang de første flammene. Knusk kan være tørr bark, never, mose, lav, småflis eller småkvister. Et godt tips er å titte under skjørtekanten på bartrærne. Der strutter gjerne mye tørr og gammel kvist som egner seg utmerket for opptenning. På levende bjørkestammer finner du never som brenner utrolig bra, men husk å dra av never med fingrene. Ikke bruk kniv da det vil skade treet. Knusk brenner fort opp, så det gjelder å samle nok mengder.

Knusk er glimrende til opptenning

Finner du en gammel tyribit, er det også enkelt å få fyr på til og med i regnvær. Tyri er rett og slett furuved som er full av kvae i kjernen, såkalt harpiks. Yttersiden av furustubben er ofte pil råtten. Kvaen produseres når treet skades, som en type forsvarsmekanisme. Du ser den er klissete og brun- eller orangeaktig i fargen.

Les også våre tips til å holde varmen på tur

Start gjerne med å fylle lommer med bjørkenever og småkvist allerede på veien mot leirplassen.

Tyri lukter fantastisk og brenner veldig godt

Deretter samler du større kvister. Velg alltid de tørreste kvistene du finner, gjerne fra bakken. Kvistene skal ikke være seige. Du skal høre at de knekker. Alt som er grønt styrer du unna. Du trenger mye tørrkvist. Hent alltid mer enn du tror du trenger.

Sørg for at du henter godt med småkvist til bålet

Til slutt samler du noen større vedkubber eller stokker. Disse er vanskeligere å få fyr på, men brenner godt og lenge når de først har tatt fyr. Du trenger ikke nødvendigvis å kløyve stokker til vedkubber. Skyv heller de lange stokkene stadig lengre innover i bålet. Ha gjerne en turkniv og en sammenleggbar sag eller øks i sekken. Det gjør samlingen av brensel betydelig raskere.

– 4 –

Bygge bålet steg for steg

Det er alltid enklere å få fyr på bålet hvis du starter i det små. Legg knusk og småkvister i kjernen av bålet. Deretter bygger du bålet steg for steg med større kvister, og til slutt med solide vedkubber. Gjerne to stykker, sånn at de kan hjelpe hverandre med å holde fyr på bålet. Det er aldri lurt å ta snarveier til de store kubbene før flammene er store nok. Da er det lett for at hele bålet slukker.

Bålet må stelles med hele kvelden. Er flammene i ferd med å slukke blåser du i glørene ved bunn av bålet for å tilføre oksygen samtidig som du legger på mer småkvist eller never. Har du både tørr og våt ved kan du legge den våte veden i nærheten av bålet for oppvarming.

“Hent alltid mer brennbart materiale enn du tror du trenger”

Mat tilberedt på bål smaker alltid godt!

– 5 –

Å gjøre opp ild

Våre forfedre brukte ofte flint og stål for å gjøre opp ild, ved å bruke gnistene til å få fyr på knusken. Flint og stål tåler også vann, som er en stor fordel på tur. Da vi gikk i speideren lærte vi også å få glør på knusken ved hjelp av noen solstråler gjennom et forstørrelsesglass. Og vi lærte å drille en spiss pinne raskt mellom håndflatene mot et trestykke på bakken for å få fyr på knusken ved hjelp av friksjon.

Les også: Her finner du kart over bålplasser i Oslomarka!

Det krever imidlertid litt øvelse å bruke flintstål, hånddrill og forstørrelsesglass, så de fleste bruker i dag fyrstikker eller lighter. Legg disse i så fall på en tørr plass i sekken, eventuelt i en vanntett pose, før du drar på tur. Da er du sikker på at du vil få varme til bålet.

Tenn gjerne lighteren eller fyrstikken i hånden for å beskytte flammen mot vinden når du tenner knusken.

Det er absolutt lov å ta med noe hjemmefra som garanterer fyr på bålet. Det kan være noen stumper av stearinlys, bomullsdotter med vaselin eller tennbriketter. Legg de gjerne i samme pose som lighteren og fyrstikkene.

Ta gjerne med ved hjemmefra

– 6 –

Tradisjonelle båltyper

Pyramidebålet er en bålklassiker. Der består kjernen av never og annet knusk, før det bygges en pyramide rundt knusken av tynne småkvister og deretter større kvister og til slutt vedkubber. Legg på stadig større kvister og kubber etterhvert som flammene vokser. Du tenner på knusken innerst i kjernen, så sprer flammene seg til resten av brenselet.

Slik kan et matbål se ut. Her kan du enkelt sette fra deg stekepannen eller bålkjelen på bålet.

Pagodebål er et velkjent bål som egner seg godt for matlaging, fordi kjelen eller stekepannen kan stå trygt på de øverste vedkubbene. Her legges to vedkubber i bunn, og deretter to vedkubber på tvers over de igjen, som å lafte ei tømmerkoie. I midten tenner du et lite pyramidebål av knusk og kvister for å få fyr på vedkubbene.

V-bål er også et bra matbål som holder seg godt over tid. Legg to store stammer mot hverandre i en v-form, og bygg et pyramidebål i hjørnet av disse stammene.

– 7 –

Når er det lov å tenne bål?

Det er lov å tenne bål mellom 15. september og 15. april, eller når det åpenbart ikke kan medføre brann. Det kan være lokale variasjoner, så sjekk reglene for det naturområdet du skal besøke.

Det er skikkelig avkobling å kjenne varmen fra bålet i en mørk natt

– 8 –

Slokking og opprydding

Slokk bålet rikelig med vann, snø eller jord. Rydd leirplassen og ta en ekstra titt i bålet for å se til at alt som ikke er brent opp tas med hjem, så slipper dyr og andre turfolk å finne det. Forlat bålplassen slik du fant den eller bedre.

(Visited 4 286 times, 2 visits today)

Du vil også like

2 thoughts on “Kunsten å lage et bra bål

  1. Tusen takk for inspirerende blogg! Det er alltid gøy å lese tipsene deres, det er så inspirerende og jeg får alltid lyst ut på tur helst med en gang! Det har blitt en større interesse de seneste årene så jeg synes siden deres er fin å lære av da jeg ikke har kjempemasse erfaring enda 🙂

    PS. datoene for båltenning er vel omvendt – altså at det er lov fra 15. september til 15. april i utgangspunktet 🙂

    • Hei Ragnhild! Tusen takk for fine ord! Alltid veldig koselig å få tilbakemeldinger som dette! Og du har selvfølgelig helt rett, det er jo vinterstid det tennes bål, hehe, vi retter opp! Håper du får deg en fin tur i løpet av helgen som kommer:)

      Hilsen fra Hege & Stine

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *